Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom. Du kan ikke bli kvitt sykdommen, men sykdomsforløpet varierer, og det kan gå flere år mellom anfallene.

Når sykdommen har vært aktiv i et stykke tid, får den et roligere forløp. Det kalles å være i remisjon. I denne perioden kan du leve et helt normalt liv.

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt betyr blødende tykktarmsbetennelse. Ulcerøs kolitt gir sår og blødninger i tykktarmens slimhinne, og det medfører at avføringen inneholder slim og blod. Vanligvis sitter betennelsen i nedre del av tykktarmen, men i prinsippet kan hele tykktarmen være berørt.

Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom. Du kan ikke bli kvitt sykdommen, men sykdomsforløpet varierer, og det kan gå flere år mellom anfallene. Når sykdommen har vært aktiv i et stykke tid, får den et roligere forløp. Det kalles å være i remisjon. I denne perioden kan du leve et helt normalt liv.

Ulcerøs kolitt er den vanligste formen for kronisk tarmbetennelse (IBD), og hvert år rammes omkring 500 personer i Norge av sykdommen.

Det er viktig at man lærer å gjenkjenne de tidlige tegnene på et anfall. Hvis du gjenkjenner dem, kan du fort ta kontakt med din fastlege, slik at behandlingen kan innledes så raskt som mulig. På den måten kan anfallet mildnes betydelig.

Ulcerøs kolitt kan være vanskelig å skjelne fra Crohns sykdom, som også rammer mage-tarm-kanalen. Ulcerøs kolitt setter seg kun i tykktarmen, mens Crohns sykdom i prinsippet kan sette seg i hele mage-tarm-kanalen.

Ulcerøs kolitt er en autoimmun sykdom. Dette betyr at kroppens immunforsvar vender seg mot seg selv og begynner å angripe sine egne celler ved å danne antistoffer mot dem.

Behandling ved ulcerøs kolitt

Behandlingen av ulcerøs kolitt varierer avhengig av hvor alvorlig sykdommen er.

Når sykdommen er på stadiet mild til moderat og bare har spredd seg til venstre side av tykktarmen, kan man behandle via endetarmen med skum eller stikkpiller. Eventuell behandling med 5aminosalisylsyre-tabletter kan økes, og man kan også behandle lokalt – altså i selve tarmen – med binyrebarkhormon (prednisolon) eller alternativt med budesonid.

Når sykdommen blusser opp til å bli alvorlig og har spredd seg til andre deler av tykktarmen, dreier det seg først og fremst om å få sykdommen til å falle til ro så raskt som mulig. Behandlingen består på dette stadiet av binyrebarkhormontabletter, som typisk – for å unngå for mange av binyrebarkhormonets bivirkninger – gis over en kortere periode på tre måneder. Når binyrebarkhormonbehandlingen er avsluttet etter de tre månedene, fortsettes behandlingen med 5aminosalisylsyre-tabletter.

Er det nødvendig med flere binyrebarkhormonkurer med kort mellomrom, kan man også prøve å behandle med azatioprin, som er et stoff som demper immunsystemet. Azatioprin kan dessuten gis i lengre tid enn binyrebarkhormon uten å forårsake bivirkninger i samme grad. Azatioprin kan imidlertid medføre andre bivirkninger som betyr at man må gå til blodprøvekontroll annenhver måned.

I løpet av senere år er det også blitt vanlig å behandle med såkalt immunsystemdempende TNF-hemmere, som hører til gruppen av biologiske legemidler.

Når behandling med medisin ikke virker og sykdommen er alvorlig eller har spredd seg til en større del av tykktarmen, kan det bli nødvendig å operere. Fordelt over to til tre operasjoner fjernes som regel hele tykktarmen og i de fleste tilfeller også endetarmen.