Hva er Crohns sykdom?

Crohns sykdom er en kronisk inflammatorisk sykdom – en betennelsestilstand i slimhinnen i mage-tarm-kanalen.

Crohns sykdom er sammen med ulcerøs kolitt den vanligste formen for kronisk tarmbetennelse (IBD), og hvert år rammes omkring 250 personer i Norge av sykdommen.

At sykdommen er kronisk, betyr at den ikke kan helbredes. Den opptrer anfallsvis. Det betyr at perioder med sykdommen avløses av perioder hvor man er nesten symptomfri. Etter et anfall går man inn i en roligere fase og kan være problemfri i lengre tid. Det kalles å være i remisjon.

Crohns sykdom bryter vanligvis ut hos personer i alderen 18 til 30 år. I Norge er det blitt mer alminnelig at ennå yngre personer rammes, og nå regner man til og med med at én av fem pasienter er under 14 år når sykdommen konstateres. Litt flere kvinner enn menn får sykdommen.

Sykdommen forekommer spesielt i Europa og Nord-Amerika med Skandinavia som høyrisikoområde.

Crohns sykdom er en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens immunforsvar av ukjente årsaker vender seg mot sin egen mage-tarm-kanal og angriper denne. Det gjør den ved å frigi signalstoffer som setter i gang betennelsen og medfører sår i slimhinnen i tarmen. Et viktig signalstoff som har vist seg meget aktivt ved Crohns sykdom, er proteinet TNF-alfa. Dette signalstoffet spiller en sentral rolle i betennelsesprosessen og finnes i økte mengder hos personer med Crohns sykdom og ved andre betennelsessykdommer.

Symptomer på Crohns sykdom

Sykdommen oppfattes forskjellig. Noen har alvorlige symptomer og plager, mens en del bare har milde symptomer og kan leve slik de pleier. Andre er helt symptomfrie.

Hos flesteparten sitter betennelsen i overgangen mellom tynn- og tykktarmen eller i tykktarmen, men den kan i prinsippet befinne seg i hele mage-tarm-kanalen fra magemunnen til munningen av endetarmen. Uansett hvor betennelsen sitter, vil bare en del av tarmen være betent, mens resten av den er frisk. Grensen mellom friske og syke områder er tydelig. De syke delene av tarmen blir røde og hevet, og her kan det oppstå sår som blør. Når betennelsestilstanden heler, kan det dannes arrvev som kan gi innsnevringer i tarmen.

Symptomer på Crohns sykdom kan være:

• diaré
• magesmerter
• vekttap
• blod i avføringen
• feber og generell utilpasshet
• tarmforstoppelse – blokkering av den normale tarmprosessen
• abscesser (byller)
• fistler - en fistel er en forbindelse som dannes mellom tarmen og huden eller andre deler av kroppen, f.eks. mellom endetarmen og huden. Noen ganger dannes det et hull i tarmveggen som gjør at det samler seg puss i bukhulen og i fistlene.
• innsnevringer som skyldes arrdannelse i tarmen. De medfører ofte magesmerter etter et måltid. Det skyldes at avføringen har problemer med å passere.

Ofte får man ikke alle disse symptomene – eller i hvert fall ikke samtidig. Hvor vondt man får av Crohns sykdom avhenger av hvor alvorlig betennelsestilstanden er, og hvor i tarmen den befinner seg.

Omtrent en tredjedel av alle som har Crohns sykdom, rammes av ytterligere plager som er forbundet med Crohns sykdom, men som ikke sitter i tarmen. De vanligste er:

• leddplager
• hudsymptomer
• øyebetennelse

Hvordan stilles diagnosen?

De vanligste metodene for å konstatere Crohns sykdom, er:

• røntgen - Den vanligste og enkleste metoden er røntgen av tarmsystemet. Sykdommen ses ikke alltid på røntgen, og i så fall utføres enten rektoskopi eller koloskopi.
• rektoskopi – Et smalt rør føres inn i endetarmen, og gjennom dette kan legen se hvordan tarmen ser ut og ta vevsprøver.
• koloskopi - En lang, tynn slange føres opp i endetarmen, og gjennom denne kan legen se og fotografere hele tykktarmen og den nederste delen av tynntarmen. Også her kan det tas vevsprøver.
• noen ganger får pasienten også CT-skanning, ultralydsundersøkelse eller scintigrafi. Det hender også at pasienten må svelge en kapsel med et minikamera som tar bilder inne i tarmen.
• blodprøver kan ikke vise om sykdommen er til stede. Derimot kan de brukes til å måle sykdommens alvorlighetsgrad.

Det finnes ikke en enkelt undersøkelse som med sikkerhet kan fastslå at det er Crohns sykdom. Ofte er pasienten nødt til å gjennomgå flere undersøkelser. Legen stiller diagnosen når både symptomer og undersøkelser taler for at det dreier seg om Crohns sykdom.

Behandling ved Crohns sykdom

Nesten alle som har Crohns sykdom, må ha behandling som reduserer betennelsen, slik at slimhinnen i tarmen kan heles. Behandlingen bidrar også til å forebygge tilbakefall. Det medisinske fagutrykket for å være fri for symptomene er å være i remisjon, og målsettingen med alle behandlinger mot Crohns sykdom er å få pasienten til å være i remisjon så lenge som mulig.

Legen bestemmer sammen med pasienten hvilken behandling som er best i hvert enkelt tilfelle. Det finnes flere forskjellige behandlingsformer ved Crohns sykdom. Den vanligste behandlingen består av medisin. Noen ganger kreves det en kombinasjon av flere legemidler. Hvilken type medisin man trenger, avhenger blant annet av hvor i tarmen betennelsen sitter, og hvor aktiv sykdommen er.

Hvis pasienten til tross for medisinsk behandling fortsatt har alvorlige symptomer, ofte på grunn av innsnevringer som skyldes arrdannelse i tarmen (se mer under Symptomer), kan den syke delen av tarmen fjernes ved operasjon. Kun så liten en del av tarmen som mulig blir fjernet, slik at tarmfunksjonen ikke ødelegges. I sjeldne tilfeller kan så store deler av tarmen være berørt at det må foretas en stomioperasjon. Det betyr at pasienten får en ”pose på magen” – enten midlertidig slik at tarmen får ro til å hele, eller som en permanent løsning.

Forskjellige legemidler:

Kortison har vært brukt i over 50 år til å dempe betennelse.

5-ASA (5-aminosalisylsyre): Hvis betennelsen sitter i tykktarmen eller endetarmen, kan det gis et 5-ASA-preparat. 5-ASA virker antiinflammatorisk, dvs. dempende på betennelsen, på tarmslimhinnen.

Antibiotika: I tilfelle av betennelse rundt endetarmen eller ved en infeksjon utenfor tarmen kan det gis antibiotika.

Medisin som hemmer immunforsvaret: En gruppe legemidler som har en bremsende virkning på immunforsvaret og demper sykdomsaktiviteten.

Biologiske legemidler brukes først og fremst i tilfelle av en voldsom betennelse som ikke kan dempes med andre behandlingsformer. Et eksempel på denne typen medisin er TNF-alfa-blokkere. TNF (tumornekrosefaktor) er et signalstoff som aktiverer betennelsen. TNF-alfa-blokkere har til oppgave å ta opp overskytende TNF-alfa, som inngår i betennelsesprosessen.

Å leve med Crohns sykdom

Siden Crohns sykdom kan berøre ulike deler av mage-tarm-kanalen, må forskjellige pasienter ha forskjellig kost. Ved betennelsestilstand eller i tilfelle av tarmforsnevring anbefales ofte en fiberfri kost. Ved betennelsestilstand i tynntarmen kan det derimot hjelpe med fettfattig kost. En diettist kan gi kostveiledning til dem som får stilt diagnosen Crohns sykdom. Andre forskningsresultater viser imidlertid at kosten spiller mindre rolle i behandlingen av sykdommen enn man hittil har trodd.

Det er ikke usedvanlig at Crohns sykdom medfører vitamin- eller mineralmangel fordi tarmen enten er skadet eller kan være bortoperert. I så fall kan man ha behov for vitamintilskudd.

Røyking øker risikoen for å få Crohns sykdom. Hvis du allerede har sykdommen, kan den bli forverret hvis du fortsetter å røyke. Derfor stopper mange å røyke. Røykestopp kan dessuten føre til klar bedring.

Følgene av Crohns sykdom var tidligere mer alvorlige enn i dag, og operasjonene var langt mer omfattende. Forskningen har ført til og fører fortsatt til at det gjøres store fremskritt. Bare i løpet av de siste fem årene har forholdene blitt betydelig bedre, og selv om Crohns sykdom er en livslang sykdom, lever de fleste med Crohns sykdom i dag et aktivt liv med arbeid, familie og barn.