Hva er ankyloserende spondylitt?

Ankyloserende spondylitt kalles bl.a. også Bekhterevs sykdom. Det er en betennelsestilstand i muskelfester og ledd.

Ved ankyloserende spondylitt er immunforsvaret overaktivt og angriper kroppens eget vev. Forskerne vet ikke hva som starter den feilaktige reaksjonen, men arv spiller en rolle.

Sykdommen forekommer dobbelt så ofte hos menn som hos kvinner. Vanligvis bryter sykdommen ut før 40-årsalderen. Rundt 17 000 personer i Norge har ankyloserende spondylitt, dvs. 0,5 % av den norske befolkningen.

Vevstypeantigenet HLA-B27 kan forekomme hos personer med ankyloserende spondylitt, og sykdommen kan også være forbundet med tarmbetennelse, f.eks. ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Symptomene på ankyloserende spondylitt

Ankyloserende spondylitt er en kronisk inflammatorisk sykdom.

De fleste merker først sykdommen som snikende, murrende verking nederst i ryggen. Disse smertene er typisk verst om natten og om morgenen. Stivhet er et annet karakteristisk tegn. Smerter og stivhet pleier å avta når man beveger seg.

Betennelsen kan sette seg i forskjellig vev i kroppen så som leddbånd, muskelfester og ledd. Det er som regel de store leddene som blir betent – for eksempel hofter, ryggrad, skuldrer og kne, men også kneleddene. Andre typiske symptomer er betennelser i sene- og muskelfester. Ofte berøres senene i hælen og sittebenets sitteknuter.

Ved aktiv sykdom kan det forekomme allmenn utilpasshet med tretthet, feber, vekttap og manglende appetitt.

Personer med ankyloserende spondylitt kan også få symptomer i andre deler av kroppen som f.eks. øynene, hjertet og lungene.

Hvordan stilles diagnosen?

Det finnes ikke en enkelt faktor som gjør at man kan stille denne diagnosen.

I tillegg til en grundig fysisk undersøkelse av ryggen og pasientens beskrivelse av plagene tas også resultater av blodprøver og røntgenundersøkelser i betraktning når diagnosen stilles. Blodprøver som f.eks. blodsenkning og C-reaktivt protein kan tilføre viktig informasjon ved bedømmelse av betennelsesaktiviteten.

Vevstypeantigenet HLA-B27 finnes hos ca 90 % av dem som har ankyloserende spondylitt.

Kjennetegn for avklaring av diagnosen

• Snikende debut med smerter nederst i ryggen
• Smertene er sterkest sist på natten
• Symptomene har vart i over 3 måneder
• Pasienten er under 40 år
• Morgenstivhet
• Smerter og stivhet avtar når man beveger seg

Behandling ved ankyloserende spondylitt

Målsettingen med behandlingen er å bremse sykdommens utvikling, dvs. å dempe betennelsen, lindre smertene og hindre feilstilling av leddene. Et annet formål er å holde muskulaturen intakt.

Det er altså ikke mulig å helbrede sykdommen, men både smerter og stivhet kan avhjelpes med medisin og fysisk trening.

Smertestillende medisin brukes for å lindre symptomer og smerter, men den kan ikke hindre selve sykdomsutviklingen. Den kan heller ikke forebygge leddskader.

Kortison har vært brukt i over 50 år til å dempe betennelse. Det kan gis lokalt som innsprøytning i et ledd, men finnes også i tablettform.

Antirevmatiske legemidler er en type giktmidler som brukes når sykdommen er aktiv – det vil si ved igangværende leddbetennelse. Disse legemidlene har en bremsende virkning på immunforsvaret og har til oppgave å dempe sykdomsaktiviteten.

Biologiske legemidler brukes først og fremst i tilfelle av en voldsom betennelse som ikke kan dempes med andre behandlingsformer. Et eksempel på denne typen medisin er TNF-alfa-blokkere. TNF (tumornekrosefaktor) er et signalstoff som aktiverer betennelsen. TNF-alfa-blokkere har til oppgave å ta opp overskytende TNF-alfa, som inngår i betennelsesprosessen. Det medfører at betennelsen avtar, hevelser i leddene minskes, bevegeligheten økes og smertene lindres.

En annen svært viktig del av behandlingen er trening.

Regelmessig fysisk trening kan redusere risikoen for nedsatt funksjon som følge av sykdommen. å bevege seg og mosjonere daglig hjelper både mot stivheten og mot smertene. Føler du deg trett og stiv og har vondt, kan du lett føle at du ikke orker å trene. Men prøv å tenke på at det ikke er skadelig å trene til tross for smertene. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med forslag til et treningsprogram som passer for deg.

Å leve med ankyloserende spondylitt

Ankyloserende spondylitt er en kronisk inflammatorisk sykdom som utvikler seg svært forskjellig fra person til person. For det meste er sykdomsforløpet tålelig, og mange kan fortsette med å arbeide som de pleier og dyrke sine vante fritidsinteresser. I noen tilfeller kan sykdommen bli mer aggressiv, slik at de daglige gjøremålene blir vanskeligere å gjennomføre.

Ankyloserende spondylitt opptrer anfallsvis. Det innebærer at det er perioder med aktiv betennelse som veksler med roligere perioder. Når betennelsen er aktiv, snakker vi om et anfall. Ofte er tiden mellom anfallene kortere i den første tiden med sykdommen.

Det kan ikke gjentas for ofte hvor viktig det er å holde kroppen i gang når man har ankyloserende spondylitt. Fysisk aktivitet hjelper for eksempel på smerter, stivhet og almenntilstanden. Prøv å finne en mosjonsform som passer for deg og din situasjon.

De fleste kan leve et helt normalt liv med ankyloserende spondylitt.